Transport med traktor og utendørsdusj, 3. kap. av sommeren 2014

Lagunen i Habn var nydelig i solnedgang til tross for litt skyer på himmelen, men i løpet av natten var det en eller annen som kom på at denne fantastiske plenen vi lå på trengte vann – mye vann! Vi våknet til kraftig regn på teltduken og det fristet særdeles lite å gå ut for å nye utsikten. Godt vi hadde pakket med oss lesestoff! Etter noen fredelige formiddagstimer med tromming fra regnet som den eneste musikken tok fuglesang over og en lett bris tørket teltduken mens vi spiste en sen brunch og pakket ned i kajakkene igjen. Allerede nå hadde vi fått et godt system på hvor alt skulle ligge så det gikk ganske fort.

Ganske fort gikk det å padle også – utenfor vår rolige lagune gikk bølgene hvite, men de var med oss og vi kom ganske snart i le av Borgøy og padlet rolig videre nordover. En campingplass helt nede ved sjøen ga oss mulighet for å etterfylle ferskvann. Man vet aldri når neste vann-kilde dukker opp så vi passet på å fylle opp 10-liters vann-posen og flere flasker hver gang vi hadde mulighet. Siden vi hadde startet så sent på dagen nærmet det seg allerede ettermiddag da vi nærmet oss Skjoldastraumen, med Norges eneste saltvannsluse. Vi kom frem samtidig med en ganske mye større båt og kom i prat med eierne – et hyggelig par som hadde bestilt slusing, og vi kunne henge oss på om vi ville. Det skal nevnes at Skjoldastraumen har et åpent løp ikke så langt fra slusen, men vi hadde ikke tid til å sjekke hvordan strømmen gikk der,  så da ble det slusing. Et kammer og tilnærmet null høydeforskjell! Tidspunktet hadde nok vært ypperlig for å padle gjennom strømmen i stedet, men da hadde vi kanskje gått glipp av butikken som lå ved slusen. Vi rakk nemlig akkurat å komme oss innenfor og finne egg, frukt og frosne sommerkoteletter (=ny fryseelementer) før butikken stengte for dagen. Eggene knakk vi rett oppi en falske og visste at med litt risting, salt og pepper ville det ble en fin eggerøre til neste dags frokost.

Turen gikk videre nordover i Skjoldafjorden før vi dreide mot sørvest i Grindafjorden. Ved en liten brygge traff vi på noen koselige «hyttefolk» og fikk både fylt begge de transportable dusjene våre og tips om en god leirplass på et friluftsområde i Liosen. Der var det en god kajakkbrygge, sandstrand og toalett. Et bad i sjøen gjorde godt, men det var ekstra deilig å henge opp dusj-posen i et tre og få vasket håret med sjampo og ferskvann. Det var et par bobiler også på området og camperne i dem hadde lurt skikkelig på hva jeg holdt på med under det treet. Det fikk vi vite da de sener på kvelden inviterte oss bort på chips, øl og gode historier. En kald Baileys med frosne kaffi-isbiter var perfekt avslutning på dagen for min del. Takk til Gro, Anita, Marianne, Tina, Vidar og de 4 hundene (fra Huglo) for en koselig kveld!

Klestørk under treet
Klestørk under treet
Kveld i Liosen
Kveld i Liosen
Nydelig morgen i Liosen
Nydelig morgen i Liosen
Egg til frokost
Egg til frokost

 

Vågsbotn i bakgrunnen
Vågsbotn i bakgrunnen
På ei mot Vågsbotn
På ei mot Vågsbotn

Neste dag var vi litt spente, for nå gikk turen videre mot Vågsbotn og enden på Grindafjorden. Her er det 3 km med fastland før vi igjen kan sette kajakkene på vannet i Sundførvågen.  Vi hadde en løselig avtale med en venn om at han kunne hjelpe oss med å transportere kajakkene dette stykket om det passet sånn og alternativt hadde vi også med oss et sett kajakkhjul til på dra kajakkene på veien dette stykket. Utfordringen var at vi kom en dag tidligere enn beregnet og det passet dårlig for vår venn Paul. Å gå frem og tilbake minst to turer fristet lite med 2 så tungt lastete kajakker. Vi vurderte om det kunne være mulig å få kajakkene med på en buss? Men aller først var faktisk utfordringen å komme seg på land for her stod det «privat» på de bryggene som fantes og ellers var det bratt og ufremkommelig på land.

Helt innerst i Vågsbotn er det imidlertid en liten strand og der var det tre gutter som nettopp hadde tatt seg et bad. De mente å vite at bonden som eide området hadde en tilhenger. Akkurat da hørte vi traktordur i det fjerne og mens Jan Ivar tok turen opp til nærmeste gård svingte en traktor med tilhenger inn på nettopp det tunet. Bonden var i utgangspunktet veldig klar for å få seg en god lunsjpause, men da Jan Ivar sa at vi selvsagt ville betale for hjelpen gikk det ikke lange stunden før jeg så traktoren med henger rygge ned traktorveien til sjøen. Vi tømte kajakkene for det tyngste i en fart og fikk lagt både kajakker og last på planet.

 

2014-07-18 14.01.23-1Vi hoppet selv etter og stroppet fast så godt vi kunne og så bar det oppover jordet, under  E39 og videre på en sidevei i god fart, før vi så vidt var innom E-39 og ned en sidevei mot Sundførvågen. Vi hadde egentlig mer enn nok med å støtte båtene og holde oss selv fast, men rakk å se at folkene i bilene bak oss syntes dette var en uvanlig last. Den hjelpsomme bonden kjente noen hytteeiere i området og rygget oss ned til en flott liten vik der vi en halv time etter at vi gikk i land i Vågsbotn, igjen var klare for å padle videre. Snakke om rask og god hjelp!

Bonden kunne forresten fortelle at det faktisk hadde vært planer om å lage en kanal for fritidsbåt-transport fra Vågsbotn til Sundførvågen, men den var dessverre skrinlagt og båter som skal nordover må fremdels ta turen rundt Haugesund og over den beryktede Sletta. Hvis de altså ikke har kajakk og får hjelp av en kjekk bonde 🙂

2014-07-18 15.01.27Landskapet her innerst i Sundførvågen var ganske annerledes enn det vi hadde padlet i frem til nå. Det var nesten så vi fikk følelsen av å være på et stort fjellvann. Rundt oss var det lynghei og utmarksbeiter som minnet mest om Bjerkreim. Det så ut til å være lite forskjell på flo og fjære og det var lite tang og skjell i dette som så ut som brakkvann.

 

Etter en god lunsjpause fikk vi kontakt med Eva og Paul på mobiltelefon og det viste seg at de akkurat denne dagen hadde overtatt sin nye hytte i Våge og holdt på å flytte inn. Vi var hjertelig velkommen! Ok. en kjapp tur innom da for å se på herligheten, men de har sikkert nok å gjøre når de holder på å flytte inn. Det var tanken, men vi endte opp med å legge kajakkene inn i naustet deres og det ble både bading, middag, bobler i glasset og overnatting i stabburet før vi kom oss videre neste dag etter en nydelig frokost med syltetøy av nyrørte vill-bringebær. Snakk om et stressfritt og gjestmildt ferieparadis!

Eva og Paul sitt gjestfrie ferieparadis
Eva og Paul sitt gjestmilde ferieparadis
Sommer: Ville bringebær
Sommer: Ville bringebær
Ikke Pål sine høner, men Paul sine svaner ;-)
Ikke Pål sine høner, men Paul sine svaner 😉

 

 

 

 

 

 

You may also like...

Add a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *