Introduksjonskurs og grunnkurs hav

Introduksjonskurs (3 timer)

En mandag ettermiddag kjører vi inn til Stokkavannet i Stavanger og her møter vi en variert gjeng som alle skal sette seg i en kajakk for aller første gang. To rolige instruktører fra Stavanger kajakklubb forteller oss litt om de forskjellige båttypene og utstyret som vi etter hvert skal ta i bruk. Denne dagen skal vi prøve «flattvannsbåter», dvs båter som er laget først og fremst med tanke på bruk på ferskvann, i lite bølger og lite vind: Båter som ikke har egne skott for bagasje slik som havkajakker har og som dermed heller ikke har samme flyteevnen om de velter.

Vi får på redningsvester og gjør oss klar i klær som vil tåle en svømmetur. Det er sent i april, men vannet er ikke spesielt varmt… Ned på brygga settes båter på vannet og vi lærer hvordan vi skal sette oss oppi uten å velte. Noen velter likevel allerede ved brygga og da det blir min tur kjenner jeg at denne båten ikke er spesielt stødig. Jeg ber hjelperen min om å ikke slippe båten og jeg vil helst ikke slippe taket i brygga selv heller. Men jeg kom jo hit for å lære å padle ikke for å bli sittende ved brygga? Ustødig tar jeg mine aller første padletak ut på vannet og finner ganske fort både balanse og en viss rytme. Dette går jo strålende. Med flinke instruktører går det både forover og bakover og snart padler hele gjengen i et stort åttetall. Noen velt blir det innimellom, men jeg sitter fremdeles tørr i kajakken da det er på tide å gå på land. Men på land får jeg ikke komme før jeg har veltet… Det er bare å la det stå til 🙂 Vannet er ikke så kaldt som fryktet, så jeg noen svømmetak før jeg går på land og drar opp kajakken. Dette frister til gjentakelse. Godt at vi allerede er påmeldt grunnkurs to uker senere.

Før grunnkurset tar vi våre egne kajakker med oss til Lutsivannet og tar en liten og forsiktig padletur svært nær land. Joda, det føles fremdeles fint om enn ikke helt trygt enda, men vi gleder oss til å lære mer.

På vei rundt
På vei rundt. Foto: Erling Brox
Ingunn bader
Ingunn bader

Grunnkurs hav (16 timer)

– det andre trinnet i NPFs våttkortstige

I Stavanger Kajakklubb får man låne alt av nødvendig av utstyr på kurs, men vi velger likevel å ta med egne båter for å bli kjent med dem i løpet av kurshelgen. Det er tross alt dem vi skal bruke i tiden fremover. To nye instruktører og en assistent står klare til å ta i mot oss – denne gangen ved sjøen i Stavanger. De tar  i mot en ny spent gjeng der de aller fleste har litt erfaring fra før. Jeg og min kjære (heretter kalt JI) er vel de eneste som bare har prøvd dette et par ganger før, og som likevel har kjøpt «alt» av utstyr uten å vite hva vi egentlig gir oss ut på.  Etter litt teori på land er det bare å komme seg på sjøen med båtene. Denne gangen med våtdrakter, for det er nok enda kaldere i sjøen enn i Stokkavannet to uker tidligere.(En viktig padle-regel: Kle deg etter temperaturen i sjøen ikke etter lufttemperaturen).

Etter en dag med mye moro frem til lunsjtid er det på tide å teste velting og å trene på både egenredning og kameratredning. Det er gøy, men litt  kaldt og jeg er sliten og kald når vi setter kursen tilbake til brygga. Orker jeg virkelig å gjøre dette en dag til? Vil jeg utsette meg selv for enda mer bading så tidlig i mai – helt frivillig?

Dag to stiller vi igjen på brygga i Stavanger og etter litt prat er det bare å sette seg i båtene og komme i gang. Det er sol og fint vær og kurset er som 1. dagen lagt opp som en tur der forskjellige padleteknikker er nødvendige underveis. Vi padler tett på land og padler slalom i fjæresteinene. I små bukter blir det tid til lek (skjult læring) og vi spiser lunsj og prater på en nydelig strand før vi igjen trener på redning (les: bading). Det går mye lettere nå som vi har tenkt litt over hva vi gjorde feil dagen før og jeg kommer opp med et smil og hyperventilerer ikke slik som jeg gjorde den aller første gangen i går. Nå føler jeg meg mye tryggere og det kjennes godt at både JI og jeg kan redde oss selv og hverandre om noe skulle oppstå når vi senere drar på tur uten disse trygge instruktørene. Jeg får skryt for padleteknikken min på vei tilbake til brygga. Senere har jeg lært at man ofte padler riktigst når man er sliten og det var jeg nok da… Sliten, men lykkelig 😀

You may also like...

Add a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *